(uten tittel)

Bilder fra Vollens tradisjonelle bringebærnæring

Bringebæråker i Øvre Asker mot Skaugumsåsen. Foto: Jon Stenseng

Unge bringebærplukkere hos Christensen i Vollen, ca. 1910. Foran fra venstre: Arvid, Sverre og Lucie Christensen. Foto: Christian Christensen.

Unge bringebærplukkere i Vesleheimen i Vollen i 1920. Fra venstre: Ludvig, Christian og Finn Pedersen. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Typisk kombinasjonsbruk i Vollen: Jørgen Granberg var båtbygger, men hans familie drev samtidig havebruk. I dag er adressen Tørkoppveien 3A. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

En absolutt pionér blant Vollens bringebærdyrkere var kaptein Petter Andersen på Linlandet frukthage. Flyfoto av gården fra under krigen.

Vollen brygge i 1915 med bær- og blomsterkasser. Fjordbåten «Oscar» i virksomhet. Fra Pipervika i Kristiania overtok vognmann Karl M. Hansen med hestetransport til torgene. Foto: ukjent

Emballasje og transport av bær og frukt ble etter hvert standardisert. Her standardiserte, hjemmelagde sponkurver for bringebær. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Vollens bringebær framme ved målet: Hovedstadens torg og kunder. Foto: Oslo museum

Hagebrukerne i Asker, Røyken og Hurum anmodet i 1919 om å få satt inn en tidligere morgenrute for ikke å komme for seint til torgs, men det ble avslått. Derfor gikk en gruppe hagebrukere sammen om å anskaffe en fraktebåt som ble døpt «Paragon», som gjorde tjeneste i vel ti år. Her har Vollen ungdomslag leid «Paragon» for en utflukt til Jeløya. Foto: Asker og Bærums Budstikke.

I 1930-åra begynte bilen å konkurrere med fjordbåtene om bærtrafikken til torvene i Oslo. Bildet viser den samme vognmann Hansen og hans sjåfør Thorleif Sveia fra Bjerkås. Hansens løyve ble overtatt av Arne Bjørndal fra Vollen. Foto: Privat.

Kjøpmann Hallvard Christensen engasjerte seg også i å frakte varene fra gartnere og hagebrukere innover til Oslo på morgenkvisten.. Her sees Christensen på toppen av kasselasset. Hans sønn Odd, nede ved bilen, tok etter hvert over virksomheten. He er de foreviget på Youngstorget. Foto: Vollen historielag.

Familie, venner, naboer og unger måtte bidra når bringebæra modnet. Her er ivrige plukkere på bruket «Mariero» i Vollen, eid av Johan Elnes og familie. Foto: Privat.

Familiedugnad på nabobruket til «Mariero», hos familien til smed Julius Madsen. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Bringebærplukkere tar en pust i åkeren hos familien til Eugen Yggeseth på Bjerkås i 1934. Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Blide bringebærplukkere på «Åsaker» på Bjerkås hos familien til Kolbjørn Østenstad. Foto: Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Matauk hos fiskerfamilien Bækvold i Vollen. Mor Ingeborg (1895-1987), sønn Svein, og datterdatter. Lokalsamlingen, Askerbibliotekene.

Bringebærfestivalen 2022

Lørdag 13. og søndag 14. august

Les om Bringebærfestivalen HER

• På grunn av sin frodighet ble Vollen-området tidligere betegnet som «Askers Gosen». Blant rikholdig produksjon av frukt og bær ble bringebær raskt en hovednæring

• Kort avstand over fjorden med dampbåten ga god markedstilgang i Kristiania (Oslo). Mannskapet på rutebåtene kalte Vollen- og Vettreområdet «Bringebærkysten»

• Petter Andersen og Johan Granlund var pionerer i bringebærdyrking i Vollen. Andersen var også jakteskipper. På grunn av sitt vågemot fikk han tilnavnet «Fanden i Nordsjøen»

• Ifølge lokale tradisjoner skal Andersen rundt 1894 ha brakt med seg hjem en ny sort bringebærstikling, angivelig fra Frankrike. Denne sorten ble raskt populær over hele bygda, derav navnet ‘Asker’. Olsens Enke Frøhandel forhandlet sorten under navnet ‘Paragon’

• I 1917 skriver professor Gran i Norsk Havetidende om ‘Asker’: «Denne sort har i Kristiania omegn fortrængt alle andre … Bærene faar på grund av sit vakre utseende høiere pris i Kristiania end de andre sorter … som dessertfrugt er den uovervindelig»

• For å bedre transport av bær standardiserte Asker havebruksforening, der vollenfolk var sentrale, bærkasser (18 kg bær) og -kurver (36 sponkurver pr. kasse)

• I H. Torgersens bygdebok for Asker (1917) heter det: «I den travleste bærsesong skal der saaledes daglig sendes med dampskib fra Volden 2000 kg bringebær inn til hovedstaden»

• For å nå tidligere inn til byens torv på morgenkvisten, gikk ei gruppe lokale produsenter i 1921 sammen om innkjøp av ei frakteskøyte, som karakteristisk nok fikk navnet «Paragon» • En landbrukstelling i 1929 viste at Asker hadde 800 dekar med bringebær, det meste i Vollen-området. Samme telling viste at bygda hadde 32.500 bærbusker, de fleste bringebær

• Med bedre veistandard og motorisert ferdsel begynte større lokale gartnerier fra rundt 1930 av å frakte varene sine med egne biler, mens Vollen mange mindre produsenter fikk varene sendt med lastebiltransport. Det gikk mange «kasselass» til byen i sesongen

• Strukturendringer i næringen fra slutten av 50-åra førte til jevn nedgang i lokal frukt- og bærproduksjon. Noe av nedgangen ble etter hvert kompensert ved å innføre sjølplukk. I dag har Vollen bare én bringebærprodusent igjen, Linlandet havebruk

• Vestlandet har for lengst blitt dominerende for bringebærproduksjon, og nye sorter har tatt over. Men mange vil fremdeles mene at Askerbæra er «uovervindelig»

••• DNA-analyser har vist at ‘Asker’ er identisk med en sort som som ble popularisert i Tyskland fra rundt 1900 av under navnet ‘Winklers Sämling’, dvs. etter at ‘Asker’ var blitt innført på kjøl til Vollen. Jakten på Askerbringebæras historiske opphav pågår fremdeles. Kaptein Andersens hemmelighet venter fremdeles på sin løsning.

Vollen historielag
Harald Bøckman

Se den historisk bildekavalkaden om Vollens tradisjonelle bringebærnæring HER

---

Slik dyrker du bringebær

(rubus idaeus) hører til bjørnebærslekta, som igjen hører til rosefamilien. Den er en flerårig såkalt halvbusk. Bringebær har vært kultivert i Norge siden 1100-tallet, men har vært å finne i vill tilstand mye lenger tilbake.

Bringebær trives best i lett morenejord eller forvitringsjord. Det siste har vi mye av i Vollen. Leirjord, som vi også har i Vollen, kan bli i tyngste laget. Plantene gir de beste avlingene på solrike steder.

Les nyttige tips om bringebærdyrking ved å klikke HER

Bringebærfestivalen 2021

i Vollen fulgte kommunens covid-bestemmelser

1. I forbindelse med åpningen av festivalen og påfølgende auksjon sperres utgangen til fotgjengerovergangen, ovenfor Oscar og ved «vinhagen», dvs. slik at torvet blir et avsperret område.
Innenfor området må folk å holde meteravstanden. 
De som vil inn i området i samme tidsrom vil enten kunne skanne en qr-kode med telefonen, eller føre seg på liste med navn og mobilnummer.

2. Frokosten vil bli lagd ferdig på tallerkener, og det blir servert drikke – registrering heller ikke nødvendig her.

3. Boder/bord/marked er utenfor det sentrale torvet og ikke pålagt registrering. Hver enkelt må påse at kundene holder avstand.

4. Boder/marked ved Selvikvillaen blir heller ikke pålagt registrering – men det må påsees at folk holder avstand

5. Stedets butikker har sine faste rutiner som vil gjelde.

6. Oslofjordmuseets faste rutiner vil også gjelde.

7. Familiefesten behøver ikke registrering, men det må holdes avstand i køer til kiosk og aktiviteter.

(Basert på kommunikasjon fra juridisk rådigver i Asker kommune)