Slik dyrker du bringebær

Bringebær (rubus idaeus) hører til bjørnebærslekta, som igjen hører til rosefamilien. Den er en flerårig såkalt halvbusk. Bringebær har vært kultivert i Norge siden 1100-tallet, men har vært å finne i vill tilstand mye lenger tilbake.

Bringebær trives best i lett morenejord eller forvitringsjord. Det siste har vi mye av i Vollen. Leirjord, som vi også har i Vollen, kan bli i tyngste laget. Plantene gir de beste avlingene på solrike steder.

Bringebær formerer seg naturlig ved rotskudd som stikker opp av jorda, ofte et stykke fra morplanten. Rotskudd som dukker opp et stykke fra morplanten kan man bruke til å utvide bringebæråkeren, eller plante inn der hvor noen eldre planer har måttet gi tapt. Man kan også spørre gode bringebærnaboer om de har rotskudd til overs. Best er å kjøpe bringebærplanter i hagesentre, for da vil man være sikret god kvalitet.

Bringebær har en toårig vekstsyklus. Det betyr at et nytt skudd vokser opp ett år, og gir avlinger det påfølgende året. Bringebær er forholdsvis enkelt å dyrke, men den frodige skuddveksten må holdes i sjakk.

Plantene plantes helst seint på våren, men om man kjøper planter i større potter, kan de plantes gjennom hele sesongen. Bringebær plantes i rader med ca. en halv meters avstand mellom plantene. Hvis man vil ha flere rader, bør man beregne opp mot to meter mellom hver rad.

Det er blitt vanlig, særlig blant produsenter, å plante bringebærplanter på lave oppbygninger av jord, såkalte driller, som dekkes med kraftig plastfolie. I slike tilfeller bør man også legge inn en dryppvannsledning, som er effektiv og vannbesparende. Både folie og ledning fås kjøpt i større hagesentre.

De fleste amatører dyrker bringebær på ei enkelt rekke. Man anlegger stolper og strenger av ståltråd i ca. 150 cm høyde for å holde skuddene på geledd og hindre at de brekker. Man får en mer effektiv produksjon om man setter opp stolper i T-form og stekker to parallelle strenger fra tverrstolpene.

Man kan høste av buskene så snart de begynner å bære, men det tar gjerne tre år før bringebærbuskene er fullt utviklet. Deretter kan de bære i mange år, minst ti år hos produsenter, men mye lenger for amatører, som er fornøyde med mindre avlinger.

Stell: Før buskene har vokst seg så høye at de kommer opp til strengen, bruker man jutetråd (fås kjøpt i hagesentre) og binder skuddene opp, ett etter ett. Hver høst kuttes de skuddene som har gitt avling bort. Man kutter også vekk mindre nye årsskudd til man har 5-6 robuste årsskudd pr. plante. Disse bindes sammen i en vase og festes til strengen for å motstå vinterens herjinger. Seint på våren bindes skuddene langs strengen med jutetråd eller plastklips, evt. fordeles på de to parallelle strengene. Deretter kuttes skuddene i en høyde på ca. 170 cm, dvs. om lag 20 cm over strengen. Man kan fint drive økologisk, eller gjødsle som angitt på fullgjødselsekker.

Om sykdommer og annet utøy: Gå på nettet og studér.

Fortvil ikke om hekken og ugraset ser ut til å ta overhånd, mye oppnås ved å holde sånn noenlunde kontroll over krakilske rotskudd og ugras. Henrik Wergeland sa lyrisk godnatt med henvisning til bringebærhekken, men det spørs vel om han noen gang hadde stelt en.

 

Sorter:

Askerbær er en sort hvis opphav fremdeles er noe uklar. Myten i Vollen går ut på at kaptein Petter Andersen i Linlandet innførte den – på egen kjøl – fra Frankrike rundt 1890. Det ble starten på en lang glansperiode i Vollens bringebærproduksjon. Mannskapet på fjordbåtene omtalte Askerlandet som ”Bringebærkysten”. Askerbæra har en uovertruffen aroma og har mange andre gode egenskaper, men kaster lite av seg, og er derfor lite brukt til storproduksjon.

Glen Ample er en opprinnelig skotsk sort som ble introdusert til Norge på 80-tallet, og som etter hvert er blitt helt dominerende på grunn av sine mange gode egenskaper og store avlinger.

Ellers finnes fremdeles en del av de eldre sortene som Veten og Preussen i hagene. En interessant nyskapning er sorten Varnes, som gir aprikosfargede bær som er gode både som spisebær og til sylting. I de siste åra har det også kommet helt nye sorter i hagesentrene. Bruk nettet for å få vurderinger av smak og andre egenskaper.

 

Anbefalt litteratur for bringebærmunner:

Roy Andersen et al.: Bringebærlandet. Dinamo forlag, 2013.

 

For bringebærhender:

Arnfinn Nes: Bringebærdyrking. Landsbruksforlaget, 1998.

 

Ellers finnes det sjølsagt mye nyttig informasjon på nettet.

 

Vollen historielag 2013/HB

 

Tilbake til HOVEDSIDEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2019

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s